"Når noen en har ansvar for evner å ta livet sitt"

Studiens hensikt er å se på sykepleiere som egen gruppe i kategorien «etterlatte helsepersonell». En kartlegging av deres opplevelse og erfaring vil kunne bidra til å bedre oppfølgingsrutiner av helsepersonell etter selvmord av inneliggende pasienter. Helsepersonell som jobber med mennesker i krise vil med stor sannsynlighet oppleve et selvmord i løpet av sin karriere. En slik opplevelse kan prege en på mange ulike måter. Jeg ønsker å skape større forståelse for hvordan sykepleiere på en psykiatrisk akuttpost erfarer en slik hendelse og hvilken oppfølging som er av betydning etter et selvmord. Problemstilling: «Hvordan beskriver sykepleiere på en psykiatrisk akuttpost sine erfaringer og opplevelser av å miste en inneliggende pasient i selvmord?» I studien er det benyttet en kvalitativ metode med et beskrivende og utforskende design. Data er hentet gjennom kvalitative, semistrukturerte, individuelle intervjuer. Det er intervjuet seks spesialsykepleiere fra psykiatriske akuttavdelinger for å få frem den enkeltes opplevelse. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Informantene beskriver reaksjoner som sjokk, sorg, skyld og selvbebreidelse etter pasientens selvmord. Sykepleiernes reaksjon henger sammen med deres relasjon til pasienten, deres relasjon til pårørende og hvor involvert de var i hendelsen. Informantene fremhevet at det som hjalp dem etter selvmordet var å komme raskt tilbake på jobb, støtte i eget fellesskap og en psykologisk autopsi av hendelsen. Flere av informantene tenkte fortsatt på hendelsen i dag. I studien ser vi at helsepersonell har flere av de samme reaksjonene som etterlatte pårørende etter et selvmord. Hos sykepleierne var skyldfølelsen sentral og dette kan knyttes til det ansvaret en har som sykepleier for å ivareta pasienten. Studien har også vist at oppfølgingsrutinene for ivaretakelse av helsepersonell etter pasientselvmord varierer fra avdeling til avdeling. Det er funnet at enkelte elementer bør være tilstede i oppfølgingsplanen for å oppnå en optimal debrief. Det understreker at det er et behov for en nasjonal veileder for oppfølging av helsepersonell etter selvmord